MAPUNGUBWE

På grensen mellom Sør-Afrika, Zimbabwe og Botswana møtes elvene Limpopo og Shashe i det enorme savannelandskapet som danner den frodige nasjonalparken Mapungubwe, hjem for neshorn, giraff og sebra. Området har vært befolket siden jernalderen og var på et tidspunkt det største og mest velstående kongedømmet på subkontinentet. Byen er i dag nasjonalpark og verdensarvminne.

Etter tilfeldige funn i 1932 ble det innledet arkeologiske utgravninger som fortsatt pågår. Gjenstander av kobber og jern, utskåret elfenben og uvurderlige gullarbeider, deriblant det så berømte neshornet, er blant funnene. Parken ble holdt stengt inntil 2004 av frykt for gravrøvere, men ble klargjort og åpnet for publikum året etter området fikk verdensarvstatus. Plassen anses som bevis for store sosiale og kulturelle endringer i Sør-Afrika mellom år 900 og 1300.

Det antas at Mapungubwe falt som følge av klimaendring, hvor en brutal tørke hindret landbruk, og det en gang så bemidlede kongeriket kunne ikke lenger ivareta sine innbyggere. Makten fulgte regnet nordover, og det antas velstanden fra Limpopo-deltaet dannet grunnlaget for storhetstiden som fulgte ved Munhumutapa-riket i Zimbabwe.

Mapungubwe er ikke et sted å besøke for safari, men historien til det som en gang var et av de mest komplekse samfunn i det sørlige Afrika, for landskapet ved elvene Limpopo og Shashe.

Reisen hit                                                                                

Parken ligger 500 km nord for Johannesburg, nær grensen til Botswana, og er lett tilgjengelig med bil. Nærmeste flyplass er Polokwane 200km unna Mapungubwe, men tilleggskostnaden for innenriksfly og leiebil fra småflyplassen gjør det rimeligere å leie bil i Tambo.

Best tid å reise                                                                                

Mars‒mai. Det er svært varmt i november‒februar. Neshornet er for tiden utstilt i London, men museet ved inngangen til parken har dokumentert og avbildet Mapungubwes historie.